T LEFT

Leita

T RIGHT
Les frsgnina hj Ditlev Hammer Hovi um heimagsina, sum sst her suni.
Enn manglar at fa tekningina av gsarhsi v.m. vi greinina hj honum og kemur hon seinni.

 


Ditlev Hammer Hovi, sum er kendur gsamaur hevur blanum Suuroyggin sum kom t desember 1991, skriva um gsahald Froyum, serliga vi atliti til gsahald Hovi.

Hagar og seyamark hevur tosa vi Ditlev Hammer, sum hevur jtta at lata greinarina hj sr vera endurtikna her heimasuni.

Ditlev Hammer skrivar:


Gsin

So leingi, sum flk hevur b Froyum, hevur gsin veri ein partur av kosti froyinga, t gs ttu mangastani og hpatali her landi, t tey fyrstu flk bsettust oyggjunum. Ta bera tey mongu staarnvnini, har gs er ein partur av navninum, bo um.


Heimagsin

Froyska heimagsin er tta undan grgsini eins og arar tamar gs va um heimin. Men so stygg, sum villa grgsin er, so spk og flkaalskin er heimagsin, har hon verur vl gdd og ansa.

Froyska gsin er iva tamd her, t hon lkist fr tlendskum tamagsum og kann vl fa seg av t froyska hagalendinum, so ngv betur enn tlendskar gs, sum royndar hava veri her landi.

vakstrarlagi er hon ngv lkari villgsunum enn tr gumpatungu heimagsnar teimum strru londunum. Somuleiis er hon krikastyttri enn arar heimags og ngv fimari fti og flogi.

Nstu skyldfuglar hj gsini eru svanir, ur, entur og dunnur, og ll hesi vera tald upp dunnuttina. Fitjafuglar eru tey og eisini fr at svimja. Fleiri teirra eru millum bestu kavarar, og hast gsin sjldan fst vi at kava, so kann hon vera undir eini fimm minuttir og svimja bi langt og skjtt, renn hon kemur upp aftur.


Gsarhs

Her landi hava flk alt gjrt heimagsini hs at liggja ella bla . Annars hevi hon ikki havt fri fyri seyinum, sum fegin etur hoyggi, i flk leggja gsini hsi til at gera sr reiur r.

T er fyri neyini at hava frdyrnar so langar og trongar, at heimaseyur ikki sleppur at reirinum. Gsarhsi verur laa runt innast, har reiri er, mean dyrnar vera gjrdar eini 80 sm t fr ringvegginum. Hesin eigur at vera so miki hgur, at gsin vl fr stai uppi, mean hon klekir. Takt verur t yvir vi tttari pltu ella trri, og san verur alt hsi flaga, og kollur gjrdur . Undir reiri verur latin sandur ella ska, so bgan fr gjrt sr kullu niur . Oman skikkan hon so hoyggi til eitt trivaligt reiur. Har verpur hon eggini, i hon fjalir vl undir hoynum, t hon fer av. Tum kemur ta fyri, at hon grevur eitt ella tvey tey fyrstu eggini niur undir reirinum, helst t tey eru troin, ella anna bilar teimum. Mean hon verpur gongur hon 1 til 2 dag millum eggini, so verpingin kann vara t mti mnaa, alt eftir hvussu mong egg hon verpur.

T hon so legst inn at bla, hevur hon ngv um at vera. Fyrst roytir hon dn undan bkinum og leggur eftir reiurstromini. T tess berari hon er um bkin, tess betri fa eggini hita fr henni. Eisini vendir hon eggunum reguliga, og t sst hon ofta standa uppi og blta tey vi nevinum. Hvnn dag er hon ti og baar sr, og t ber hon vatn millum fjararnar aftur eggini, t tey treingja til at bloytast heilum. Vi hvrt sst hon liggja vi hvdinum t dyrnar, men t nakrir tmar eru lidnir, hevur hon vent sr allar ttir, og ta ger hon dag eftir dag, so leingi sum hon liggur .

Eins og dunnan, skyldfuglur hennara, liggur hon 4 vikur, og t verur lurta, um naka letur hsinum. Men t m man vara seg fyri steggjanum, t hann er oftast hin fyrsti, i hoyrir ta lta gsarhsinum, t brosti er fyri nevi, og gramliga verjir hann bgu og reiur. Vanligt er at taka teir fyrstu ungarnar inn og flva teir inni, mean bgan strist vi at fa restuna t r eggunum.

Teir tmu eggjakopparnar ruddar hon t r reirinum so hvrt.

Men Hvta sjldan kom tni heyst at fregnast um okkurt etandi, so snist hon at fa hug at vitja bplss stt, t lii er t um jlini, og pllsmess er hond. Fr hon upp nevi, so etur hon ramliga, og hvnn dag sst, hvussu eggjaposin skar, og hon vnar og verur hyldligari, t n lur at verpingart, og hon etur hugaliga allan gsamat, i henni verur boin. Steggi hennara Skjruti kulkar eisini seg saman vi bguni.

Vitiligt er, at henni trvar ngva fi, t skjtt skal hon verpa eini 12-14 egg, sum til samans viga um 3 kg og eru tjkkum klkskali. Men renn verpingin kemur gongd, hava steggi og bga framt ein vakran starleik. T tey kenna hug at makast, leit tey til hylin nni. Har sggjast so bi baa sr hugaliga. Tey hira hvd og hls undir og oysa vatn aftur eftir bakinum, mean tey kveistra vi veingjunum. Men so skjtur stegginbukt hlsin, mean veli peikar uppeftir, tey hlsast so fleiri ferir, men so leggur bgan seg fram eftir vatninum, og t fer steggin upp hana. Velini leita so saman, og t troi er, kvaka bi hart at siga fr. Slk feginskvak hoyrast bi ntt og dag, ta tina gsnar verpa.

Ikki stgar hon leingi inni, mean hon verpur tey fyrstu eggini. Hon skundar sr t aftur, men renn hon fer, gevur hon sr stundir til at draga hoyggj av reiurstromini t yvir eggini. T roytir hon meir og meir av dni undan bkinum so hvrt sum ta lur urtini at vera fullvorpin. T so tey seinastu eggini verur vorpin, er reiri gyrt vi dni, og bguni sst, at n er hamur henni. Fturnir eru bliknair, og hon stast ongastani, men leitar heilum til hsi og vitjar inn. So einafer verur hon liggjandi og kemur ikki t uttan til at baa sr hvnn dag. T skundar hon sr hylin at drekka og stinga seg undir og oysa vatn aftur eftir bakinum, mean hon kveistrar vi veingjunum. Men ikki gevur hon sr stundir til at eta, tekur bara nevi nakrar far ferir niur kistilin, t hann verur boin henni, og skundar sr so inn aftur reiri.

Hetta lagi verur n henni, lka til hon hevur klakt, men trligari og tryggari liggur hon , og sjldan sst hon ti, t ta lur mti klekingart, stkkur t nna at drekka og baa sr skundi og so beint inn aftur reiri.


Ungarnir

Yndisligir eru teir nklaktu ungarnir, har hin ljsi liturin er fagurt gulur, og so mjkt er dni at nerta vi sum ftt anna. Spakir eru teir og lta bldliga upp flk, so eingin fr anna enn ynda teir. Hast ungar ofta vera havdir inni einar tveir dagar, tekur gsin fegin vi teimum aftur, t teir vera stungnir henni undir veingin aftur.

tkomin vi ungunum verur hon strliga fagna av steggjanum, i ofta dansar uppi yvir ungunum og friar seg vi teir.

Lti gongur hon vi ungunum teir fyrstu dagarnar, t ikki eru teir so vl gongdir fyrstuni. Men t einir tveir dagar eru lidnir, fr hon at fa hug t nsprotna grasinum og leitar t longur burtur bin.

Men kemur l ella veur, skundar hon sr inn aftur hsi vi teimum smu, t reiri er n skift, og hon hevur ringi reint hoyggj hsi, og so vermir hon ungarnar inni, mean veri leikar. Blkar veri, er hon skjt t aftur, og tey smu slta hugaliga tr nggju nlirnar bnum.

Eru ungarnir vornir 3 vikur ella mnaa gamlir, eru teir so miki vaksnir, at teir vera hildnir at kunna fara hagan.

Men t er neyugt at seta mark teir, t ofta skilir bli seg sundur, og ikki leita tey alt saman aftur haganum. Um t ikki mark er ftinum, kann vera ringt at gera skil ungunum.


Mark

Marka verur fitjurnar, soleiis, at ein, tvr, ja, upp trggjar rivur vera settar innfit ella tfit og skilt verur eisini millum hvrjum fti, merki er , ella um ta er bum ftum. tann htt eru mangir mguleikar at hava stt egna frmark, serliga t lepi vi fit eisini verur markaur, so at trinnar fitir vera at marka.


Ungarnir vaksa og gsin fer hagan

Mean gsin og stundum steggin eisini hevur vermt og flva ungarnar fleiri ferir um dagin, t teir eru smir, so rmast teir ikki so vl undir veinginum, t teir eru 14 dagar gamlir, og t stinga teir seg ttt saman til at flva hvnn annan. Og ta gera teir, lka til teir eru vornir fjarutir.

Hin 25. mai er ssti dagur hj gsini bnum. T er henni ikki longur loyvt at vera innangars, men m hon t vera rikin hagan.

Komin hagan fer hon straks til gongu, og ll kveistra harliga vi veingjunum, eins og tey kenna ein ltta at vera sloppin burtur fr hsum, flki, hundum og llum lji bygdini.

Sjldan stast hon einum plssi, men reikar tum, so ungarnir sleppa at royna seg fti, t hlvvaksnir eru teir heldur tungfrir og klra illa at fylgja vi teimum gomlu fuglunum. Man sr teir ofta liggja bkinum og eta, mean teir pikka rundan um seg og so flyta seg nkur fet og leggjast aftur at royta av grasinum.

Vl dmar gsini ta runda, hara hagagrasi, sum seyur sjldan etur, hast hann sum jturdr skuldi havt betri sodningarlag enn gsin. T hon svlgir grasi, sum hon btur ta, og eisini hevur hon stuttar garnar mun til seyavilini, i eru 10 ferir so long sum gsatarmarnir.

Mangt bendir t , at gsin trmunum hevur somu bakteriur, sum ross hava. T alt su okur, t okur reiddu vi rossum, hvussu tey hentau upp hvnn gsalort og goymdu lippuni eins og menn, i snsa, plaga at gera vi snsi. San tugdu ella skrau tey spakuliga burtur av t og fyltu so vrrina aftur, t tey komu fram eina ara legu undan gs.

T gsin gongur haganum, fer hon ofta niur ir og arlkir at royta rtur og tgrar r bkkunum, og sagt verur, at hon heldur opnar mangar ir, sum annars hvdu veri tiptar, t bakkarnir sga saman.

T sst hon eisini heilt ovarlaga haganum og frir ikki fyri at fara bi upp og niur um brattar stggjar. Men erva er hon bara, t gott veur er. vindi heldur hon seg har, ta er hvligt, har lvd er.


Ungarnir vera skerdir

T ungarnir eru um 12 vikur gamlir, eru teir floygdir og vera skerdir, so teir ikki flgva burtur.

Gsabli m t vera riki inn eina stu ella eitt fri, har tey ikki fa tiki seg flog. San vera tr fremstu fjararnar rum veinginum skornar av, t so ovarliga, at ikki verur skori niur luftppuna, so at fjurin "lekur.

N verur so mikil munur veingjunum, at fuglurin fer liina, t hann roynir at taka seg flog. Summastani vera ungarnir beinskerdir, mean teir eru nklaktir. T verur ytsta flogi skori av dnunganum, men neyvt skal vera skori, t finnast m beint liin. Mean ungin er so ltil, er ikki meir enn sri blgast, t hann verur beinskerdur, og ikki snist hann at fa ilt av t.


Ungarnir vaksnir

september mnai eru allir gsarungar vaksnir, so at teir eru lka strir sum foreldur teirra. Ta tina flyta tr villu gsnar suur lggjari lond at halda vetur, og sami hugur til at elta slina snist bgva tomu gsum. T t reika mangar av teimum suureftir, og flk m fara eftir teimum og reka tr aftur egnan haga. T minnast summar ta moyra grasi bnum og leita til bgarin at sleppa heim.


Aftur bin

25. oktober sleppa tr aftur bin eftir at hava veri haganum 5 mnair og t eta tr hugaliga eftirgrur bnum og vitja epla velturnar til at leita eftir gloymdum eplum og "eygnasteinum, sum tr kulka seg. Sjldan eru tr vl holdum viga sum oftast undir 20 merkur, i svara til 5 kg.

N dgum vera ungarnir settir stik at ga, t ikki eru teir vl holdum, t teir koma aftur r haganum. Um hagin er fornaur, n eingi neyt ganga har longur, ella gsnar eru vornar so miki lkar hini reint froysku heimagsini, at tr ikki fa ng miki til holdini av hagalendinum, er ringt at tla um. Helst eru ta bi fyribrigdini, i virka.

T ungarnir vera settir inn at ga, verur eitt stik sett um eina , so teir fa baa sr og hildi seg reinar. T ikki trvast teir vl, uttan teir eru reinir og vl pskair. Ikki eigur stiki at vera ov rmligt, t hildi verur, at teir fitna skjtari, tess minni teir ganga.

Ymiskt er, sum menn meta um, hvat best er at ga vi. Men gamalt er, at korn gevur ta besta kjti. Summir halda maiskorn fita best, mean arir halda bygg geva besta kjti. T vera bi maisin og byggi givin skrudd (knst).

Fyrr, t korn var velt her landi, var vanligt at skilja ta illa mataa korni fr til gsnar, og ta var kalla gsakorn. Ta var helst einasta kraftfur, i gs fingu t dgum.

N geva summir mais, mean arir geva bygg. Afturat vera ofta givin epl og brey. T m ansast vl eftir, at einki lsikent er gsamatinum, t um so er, verur ta smurt fjararnar vi nevinum, t gsin baar sr, og ta ger, straks hon hevur eti seg metta.

Um ta hendir, at gs onkursvegna verur lsa, m hon vaskast lunkaum spuvatni til at fa lsi r aftur fjarunum.

T ungarnir hava veri gddir einar fjrtan dagar, vera teir handlair til at vita, um teir eru ng feitir.

Mean seyur og neyt vera handla bringu og ryggi ella drunni, so verur gsin handla undir vonginum. T t hon er vl holdum, fr hon ta, i menn nevna handarbita. Ta er ein tiligur fitirunnur handarkulluni.

Um so er, at handarbitin verur hildin at vera ng strur, vera ungarnir svavdir.

T verur ungin tikin soleiis, at hann verur lagdur upp undir armin og hildin vl inn mti kroppinum, so hann ikki fr veingirnar fr, og hann skal helst haldast vi bakinum niureftir. So verur nevi bent inn mti krikanum, so at nakkin stendur framr, t hildi verur saman um nev og hls. So verur mnustungi inn undir skallan, so at mnan skerst av, og so vera rarnar til hvdi skornar, so at bli rennur fr.

Gsa- og neytabl var hildi at smakka betri enn seyabl. Vanligt er at nta gsabli til pannukkur og lata tlg og rosinur blmr.

T ungin er svavdur, verur hann vegin. Vigar hann um 24 merkur, eru menn vl ngdir. T er ymist sum ungarnir eru strir til. Teir minstu koma upp 20 merkur, mean teir strstu viga yvir 30 merkur, ja, ta hendir, at vl gddir, strir ungar koma til 36 merkur, 9 kg.


Fjarar, fjarrals

So er at fa fjurin av. N dgum vera so at siga allar gs skldaar, mean tr alt vru royttar fyrr, t t var fjurin tikin vl til hldar. Hon var ntt dnur og koddar, og ftt man flva betri enn ein slk dna.

Tr strstu fjararnar r flognum fremst vonginum vru eisini til nyttu. Hevi r lembt og ikki vildi lata seg sgva, so var lambi bori heim, og lunka mjlk sprnd niur ta vi luftppuni av strari veingjafjur. Skeyti var bundin um endan slkari ppu, so at hann skuldi vera mjkari hj lambinum at gapa um. Mjlkin var hildin munninum og varliga sprnd lambi. Hetta var sjlvandi, renn gjrdar sgboppur fingust til keyps.

Brnini gjrdu sr fjarals r teimum stru fjarunum. Luftppurnar vru groyptir saman, og klnur sur vi krossblku stungin gjgnum mijuni. Gat var gjrt undirfjruna, og t so blst var , fr krossurin at mala.


Tttlingsbyrsa

Eisini vru gjrdar tttlingsbyrsur. Luftppan var skorin av eini strari gsafjur, og so var evnaur sum ein pinnur, i passai vl ppuna, men var eitt sindur styttri, so at fremra hagli skuldi vera sitandi eftir ppuni, t skoti var. Lur fekst r rum epladlum um hlva sentimetur til tjktar. Tjykkri endin ppuni var stungin gjgnum dlan, og hagli var so trst fram klnra endan. So var ltt aftur, og t n hagli var trst fram aftur, reyk hitt fremra hagli t av hini innistongdu luftini ppuni, og brestur hoyrdist fr pinkubyrsu.


Fjararingurin

Trija leika var fjararingurin, i eisini var settur saman r veingjarfjrunum. Hann var vitiliga lttur og feyk vl undan lotinum, t hann var sleptur strok.


Ntslufjurin

Ntslufjurin var fyrst og fremst dni, men ta var ofta drggja vi teimum smstu og fnastu fjarunum undan bkinum gsini. Fyrr var fjurin seld, men n er heilt sjldsamt at nta ektaar dndnur fyltar vi dni av heimagsini. Heldur nta flk lttar plastrdrttir kli, tey sova undir. Hesir eru t neyvan so gir fyri tey ouvrvikvomu, ja, teir kunnu vera meinir fyri summi.

 
 


Sniðgivið og forritað hevur KREA
Mjólkavirkið Búnaðarmanna
KREA