T LEFT

Leita

T RIGHT

┴LIT UM

MJËLKNEYTAHALDIđ

═ FěROYUM

1. partur

Gunnar Bjarnason

B˙na­argrunnurin og B˙na­arstovan

Tˇrshavn

- 2005 -2 (82)

I. FormŠli

Landb˙na­urin er ein tř­andi partur av mentanararvinum Ý Evropa og Mi­eystri, og neytahaldi­ er ein tř­andi partur av honum. Somulei­is er Ý F°royum. SÝ­an fˇlk komu higar, hevur landb˙na­urin havt ˇmetaliga nˇgv at siga fyri samfelagi­, bŠ­i mentanarliga og fyri lÝvskorini. Tann, sum ß einhv°nn hßtt megna­i at hava k˙gv, hev­i k˙gv, og hon bjarga­i h˙sinum. Ta­ var st°­an til fyri 30-50 ßrum sÝ­an. SÝ­an tß eru neytini savna­ meira og meira saman Ý fŠrri og fŠrri fjˇs, og fŠrri og fŠrri fˇlk koma Ý nßmd av neytum. Tann gongdin er ikki ste­ga­.

Neytahaldi­ Ý vesturheiminum mennist vi­ stˇrari fer­, fjˇsini ver­a fŠrri og fŠrri Ý tali. Ta­ ßvirkar eisini neytahaldi­ her ß landi. Kr°vini til b°ndurnar, fjˇsini og b°in ver­a tÝ bara st°rri og st°rri.

Flestu fjˇsini Ý F°royum eru um 20 ßr og eldri, og flest°ll eru si­bundin fjˇs ľ fastst°­ufjˇs ľ vi­ um 20 bßsum. TÝ­in er vi­ at fara frß teimum. Skulu tey nřtast Ý 15-20 ßr afturat, er ney­ugt vi­ stˇrum ßbˇtum ß fleiri teirra, og tß eru tey framvegis gomul ˇtÝ­arhˇskandi fjˇs ľ fjˇs, sum eingin annar Ý vesturheiminum nřtir.

Flest°ll fjˇs Ý F°royum hava ov smßar k°star, og n°kur hava at kalla ongan k°st. Ta­ kemur neyvan at ganga nˇgv ßr afturat. Kr°vini frß restini av samfelagnum °kjast st°­ugt, ľ t°­ini skulu nřtast ß skilabesta hßtt, og dßlkingini skal minkast mest m°guligt, sjßlvt frß ˙tluftingini ˙r fjˇsunum!

Einasta fˇ­ur, vit kunnu fßa til vegar sjßlv, er gras og hoyggj, restin mß keypast. Nˇgv fjˇs hava Ý minna lagi av b°i til neytini, og Ý n°krum bygdum fer stˇrur partur av b°num undir bygging og vegir. TÝ ver­ur ney­ugt at velta nřggjan b°. At velta nřggjan b° kostar nˇgv, bŠ­i Ý pengum og Ý arbei­i. Vantandi b°ur og vantandi gott lendi at velta kann skjˇtt beina fyri m°guleikanum fyri mjˇlkneytahaldi Ý F°royum, og Ý ringasta f°ri eisini minka nˇgv um m°guleikarnar fyri sey­ahaldi.

Nˇgvir trupulleikar eru vi­ ognar- og ßbyrgdarbřtinum millum b°ndurnar og B˙na­arstovuna sum eigara og B˙na­argrunnin sum fÝggingarstovn. Serliga er trupulleikar vi­ fÝggjarliga ßbyrgdarbřtinum.

Fyri uml. 3 ßrum sÝ­an vendi fleiri b°ndur sŠr til F°roya Jar­arrß­ vi­ fyrispurningum og umsˇknum um fÝgging til nřggj fjˇs. Men F°roya Jar­arrß­ ˙tsetti avger­irnar til st°­a var­ tikin til ein Ýl°gupolitikk fyri mjˇlkneytahaldi­ komandi ßrini.

Sum partur av hesum var­ eg bi­in um at greina n˙verandi neytahaldi­ og at meta um, hvussu fram skal farast. Eg havi vi­ hesum ßlitinum roynt at lřsa neytahaldi­, so rß­i­ kann hava eitt brei­ari grundarlag at taka st°­u ˙t frß.

TÝverri hevur ikki ligi­ fyri at vi­gera fÝggjarliga partin av neytahaldinum. Fyri at fßa ta­ sÝ­una betur lřsta, skjˇti eg tÝ upp, at B˙na­arstovan og B˙na­argrunnurin skipa fyri eini rß­stevnu um mjˇlkneytahaldi­ Ý heyst, har fyrilesarar leggja fram tankar og ˙trokningar um, hvussu vit kunnu menna eitt n˙tÝmans fjˇs til okkara vi­urskifti, og hvussu nˇgv ta­ Ý minsta lagi kemur at kosta f°royska samfelagnum at hava mjˇlkneytahald Ý F°royum.

Skal neytahaldi­ vera ein nat˙rligur vinnupartur av f°royska samfelagnum komandi ßrini, ver­ur ney­ugt vi­ avger­um, sum ikki allar ver­a lŠttar at taka, og ney­ugt ver­ur eisini vi­ politiskum avger­um og vŠlvild, sum ikki ver­ur l°tt at vinna. Ver­a tŠr avger­irnar ikki tiknar, ver­ur neytahaldinum neyvan lÝv laga­ her ß landi.

Ý Tˇrshavn 2. mai 2005

Gunnar Bjarnason 3 (82)

Takk

Eg vil takka Corneliusi Reinert og Aksali ß B°gar­i Ý Kaldbak, Eriki Mortensen Ý ěravÝk, Jˇan Peturi Hentze Ý Uttastovu ß Sandi, Magnusi Magnussen Ý H˙savÝk og Marini S. Hansen fyri ßhugaverdar upplřsingar um neytahaldi­ fyri 50-70 ßrum sÝ­an.

Harumframt vil eg takka MBM, Peder Haahr og Einari Ellingsgaard ß Royndarst°­ini, Landsverki og SEV fyri teirra tol vi­ at svara mÝnum spurningum og Ottari Hentze ß Sandi fyri gˇ­ar vi­merkingar og Marjuni A. Simonsen fyri mßlsliga lei­beining og rŠttlestur. Eisini vil eg takka Jˇhan Hendriki W. Poulsen fyri or­ager­.

II. Innihaldsyvirlit

1. Inngangur.......................................................................................................................................9

2. HvÝ skulu vit hava mjˇlkneyt Ý F°royum?.....................................................................................11

2.2. Kr°vini Ý framtÝ­ini.................................................................................................................11

2.3. N˙verandi fjˇsini og b°urin....................................................................................................12

2.4. M°guleikarnir at velta upp ˙r nřggjum..................................................................................12

2.5. Menningin Ý ˙theiminum.........................................................................................................13

2.6. Hetta ßliti­.............................................................................................................................14

2.7. Skjalprˇgv.............................................................................................................................14

3. St°­an Ý dag..................................................................................................................................15

3.1. Altjˇ­a markna­urin...............................................................................................................15

3.2. Mjˇlkneytahaldi­ Ý vesturheiminum.......................................................................................17

3.2.1. Menningin......................................................................................................................17

3.2.2. AvrokningarprÝsirnir fyri mjˇlk Ý ES, NřsŠlandi og Ý F°royum......................................20

3.2.3. Almennur stu­ul...............................................................................................................21

3.2.4. Stu­ul ľ eingin stu­ul......................................................................................................22

3.2.5. St°dd og ˙rslit, bˇndin er avgerandi................................................................................22

3.2.6. Stˇr fjˇs, h˙skallar og frÝtÝ­.............................................................................................23

3.2.7. Felagsfjˇs.......................................................................................................................24

3.3. Neytahaldi­ Ý F°royum sÝ­an 1948.........................................................................................27

3.3.1. Menningin......................................................................................................................27

3.3.2. Nřvelting og skrßsett strßfˇ­ur seinnu ßrini....................................................................29

3.3.3. Strßfˇ­ur til hv°rja mjˇlkk˙gv.........................................................................................33

3.3.4. Fˇ­urvirkni­ og innflutningurin av fˇ­ri.........................................................................34

4. Nřggj fjˇs og nřvelting..................................................................................................................38

4.1. ═l°gut°rvur komandi ßrini.......................................................................................................38

4.2. Strßfˇ­ur og b°ur....................................................................................................................38

4.2.2. PrÝsurin fyri at velta upp ˙r nřggjum ľ eitt hugsa­ d°mi................................................39

4.2.3. Strßfˇ­ur, so nˇgv neytini klßra at eta.............................................................................42

4.2.4. Veltistu­ul......................................................................................................................43

4.2.5. Hv°r skal velta?...............................................................................................................44

4.2.6. Leiga °ki ella makaskifta um hagalendi?.........................................................................44

4.2.7. Lendi at velta....................................................................................................................44

4.2.8. A­rir vegir og SEV..........................................................................................................45

4.3. Fjˇsslag og st°dd.....................................................................................................................46

4.3.2. Nřggj fjˇs.........................................................................................................................46

4.3.3. Ëbjßlva­, sjßlv˙tluftandi leysgongufjˇs, rennigar­ar ľ ella ˙t um summari­.................48

4.3.4. St°dd ß fjˇsum og prÝsur fyri hv°nn bßsin.......................................................................49

4.3.6. Fyrireiking til fjˇsbygging...............................................................................................50

4.3.7. Rß­geving og royndir.......................................................................................................51

4.3.8. Mettur Ýl°gut°rvur............................................................................................................52

4.4. S˙rhoysbrunnar, koyribrunnar ella rullur Ý plasti....................................................................55

4.5. K°star og t°­brei­sla..............................................................................................................56

4.5.2. Innflutningurin av ßbur­i.................................................................................................57

4.5.3. Nřggir k°star....................................................................................................................60

4.5.4. K°statak.........................................................................................................................61

4.5.5. K°staprÝsurin..................................................................................................................62 5 (82)

4.5.6. ┌tger­ at brei­a t°­ini vi­...............................................................................................63

5. Anna­...........................................................................................................................................65

5.1 Flutningur av mjˇlkini til mjˇlkarvirki­..................................................................................65

5.2. ┴hugin fyri landb˙na­i og ˙tb˙gvingar..................................................................................67

5.2.2. ┴hugin fyri landb˙na­i Ý Danmark..................................................................................67

5.3. Einsemi..................................................................................................................................68

5.4 Annar studningur til b°ndur.....................................................................................................68

5.3. Eftirl°n til b°ndurnar..............................................................................................................69

5.5. Gomul h˙sdřrasl°g og grˇ­urseting av tr°um........................................................................69

5.6. R°ktarlandslagi­...................................................................................................................69

5.7. Bygg......................................................................................................................................70

5.8. Rossavist og rossag°tur...........................................................................................................70

5.9. Vistfr°­ilig mjˇlk....................................................................................................................71

6. Ni­urst°­a....................................................................................................................................73

6.1. ┴liti­.....................................................................................................................................73

6.2. F°royska mjˇlk?......................................................................................................................73

6.3. Dugnaligir b°ndur...................................................................................................................73

6.4. Nřggj fjˇs..............................................................................................................................73

6.4.2. Hvussu skal hoyggjast?....................................................................................................74

6.4.3. K°star.............................................................................................................................74

6.4.4. FÝgging og ve­hald...........................................................................................................75

6.4.5. Fyrireiking av fjˇsbygging...............................................................................................76

6.4.6. B°grundarlagi­ og t°­brei­slugrundarlagi­....................................................................76

6.4.7. Hvar skal byggjast og veltast...........................................................................................76

6.4.8. Sßttmßlar fyri felagsfjˇs...................................................................................................77

6.4.9. Bjˇ­a fjˇs ˙t at byggja og lendi at velta?.........................................................................77

6.4.10. Eftirlit...........................................................................................................................77

6.4.11. Velting..........................................................................................................................78

6.5. UndirvÝsing, rß­geving, royndir og gransking........................................................................78

7. TilmŠli.........................................................................................................................................79

8. ┴hugaverdar heimasÝ­ur................................................................................................................82 6 (82)
Yvirlit yvir talvur

Talva sÝ­a

1 Neytahald Ý Danmark, 1990 ľ 2010 ................................................................... 18

2 Danskt neytahald 1993 ľ 2002 ......................................................................... 19

3 Innt°kan hjß vanligum donskum mjˇlkneytabˇndum, eftir neytatalinum ......... 23

3.1 Lyklat°l fyri felagsfjˇs, Ýognarfel°g, og einstaklingafjˇs... ............................... 25

4 Lutfalli­ millum ßrsneytatali­ skrßsett hjß F°roya Neytaeftirliti ...................... 27

4.1 ┴rliga °kingin av skrßsettum strßfˇ­uri hjß 4 bˇndum vi­ mjˇlkneytum ........ 33

4.2 ┴rliga %-vÝsa °kingini av skrßsettum strßfˇ­uri hjß 4 bˇndum ....................... 33

5 Innflutt kraftfˇ­ur ............................................................................................. 34

6 Mett nřtsla av fˇ­uri og ßst°­iligur fˇ­urt°rvurin ........................................... 36

7 Hoyggj, grasperlur og hßlmur*, innflutt .......................................................... 36

7.1 R˙mmetrar av h˙sdřraßbur­i, sum Ý mesta lagi kann brei­ast ß b°in... ........... 39

8 prÝsinum at velta 60 ha av "sera gˇ­um lendi" ˙r nřggjum ľ uttan... ............... 40

9 Rentur og avdr°g fyri at velta 60 ha, 20 ßra avdrßttartÝ­ .................................. 41

9.1 PrÝsurin fyri grevstur, skerv og slangur til afturlagdar veitir ............................ 41

10 T°rvurin av b°i, fyri at neytini skulu fßa ta­ av strßfˇ­uri, tey klßra at eta ..... 42

11 T°rvurin at velta ˙r nřggjum, fyri n˙verandi b°i, sum ver­ur lagdur burtur.. . 42

12 Lutfalli­ millum stu­ul til b° og vegir 1999-2002 ........................................... 43

12.1 Mettur t°rvur ß veltistu­li tß 16 ella 28 ha ver­a veltir ßrliga .......................... 43

12.2 Gjaldi­ fyri liturin til rentur og avdr°g av fjˇslßnum ....................................... 55

13 Innflutt handilst°­, NPK og annar ßbur­ur ...................................................... 58

14 Samanbur­ur millum NPK og flott°­, eftir ta­s°ltunum Ý t°­unum ............... 59

15 K°staprÝsurin uttan flutning til gar­in og uttan uppsetan ................................ 61

16 K°staprÝsur Ý Tˇrshavn, uttan uppsetan, ˙tgrevstur og tak, men vi­ botni ...... 62

17 Fluttnings˙trei­slurnar ˙r Su­uroy... ............................................................. 65 7 (82)
Myndayvirlit

Mynd nr. sÝ­a

1 Framlei­slumenningin Ý landb˙na­inum ........................................................... 13

2 Menningin Ý altjˇ­a handlinum og framlei­sluni .............................................. 15

3 Menningin Ý altjˇ­a handlinum og altjˇ­a handlinum vi­ landb˙na­arv°rum .. 15

4 Menningin Ý l°nini Ý Ý­na­inum og prÝsurin fyri landb˙na­arv°rur .................. 16

5 Lutfalsligi parturin av l°nini, vanligur nřtari hevur nřtt til matv°rur ............... 17

6 Mjˇlkakvoturnar Ý Evropu ................................................................................. 18

7 Mjˇlkneytabˇndurnir Ý Danm°rk og Štla­a tali­ Ý 2010 og 2015 ..................... 19

8 ═slendskir bˇndur, sum lata mjˇlk, og vanta­a tali­ Ý 2013 .............................. 19

9 MjˇlkaprÝsirnir Ý EU, Nř SŠlandi, Noregi, ═slandi og Ý F°royum .................... 20

10 Gongdin Ý mjˇlkaprÝsinum Ý Danmark, Hßlandi, Usa og Ý Nř SŠlandi ............ 21

11 Parturin av innt°kuni hjß bˇndum, sum er almennur stu­ul ............................ 21

12 ┌rsliti­ fyri fjˇs, Dk, greina­ eftir st°dd .......................................................... 22

13 Fjˇsst°ddirnar, FR, Ý 1948/49, 1969/70, 1997 og Ý 2001 .................................. 27

14 Me­al tal av stu­ulsneytum/bˇnda ................................................................... 28

15 Menningin Ý talinum av bˇndum, sum lata bjˇlk 1985 ľ 2005 ......................... 28

16 Mjˇlkakvoturnar skiftar eftir st°dd, MBM ....................................................... 29

17 Skrßsett mongd av strßfˇ­uri, lendi velt ˙r nřggjum og Štla­ mongs strßfˇ­ur.. 29

17.1 Hoygg/dekar, lutfalsliga Ý mun til fyrsta slßtturin aftanß velting ....................... 31

17.2 Skrßsett strßfˇ­ur og skrßsett lendi velt ˙r nřggjum hjß 4 bˇndum .................. 32

18 Strßfˇ­urmongd/(stu­ulneyt/bˇnda) .................................................................. 34

19 Skitsa yvir mynsturb° ........................................................................................ 40

20 Eftirgj°rt d°mi um prÝsin ß neytaplßssi (Ý fjˇsi) ................................................. 49

20.1 Restskuld hjß einum fjˇsi­, frß tÝ at lßni­ er tiki­, til °ll lßn eru goldin ............ 53

20.2 Restskuldin, kr, hjß nřggjum fjˇsum, bygd yvir 20 ßr, vi­ umvŠlingum ......... 53

20.3 ┌tlßnini hjß B˙na­argrunninum til nřggj fjˇs, umvŠld 10 og 20 ßra gomul ... 54

20.4 ┌tlßnini til nřggj fjˇs, 10 og 20 ßrs umvŠlinig, endurnřggja tß fjˇsini

eru 30 ßr eisini vi­ 10 og 20 ßrs umvŠlingum og vi­ gomlu ˙tlßnunum ......... 54

20.5 Rentur og avdr°g fyri Liturin frß tÝ at fjˇs er bygt vi­ 10- og 20-ßra umvŠling 55

20.6 Innfluttur ßbur­ur og skrßsett strßfˇ­ur ........................................................... 58

21 K°staprÝsur, kr/m│ ............................................................................................ 63

22 ┴hugin fyri jar­arbr˙ki millum hßlvvaksin Ý Danm°rk .................................. 68 8 (82)
Yvirlit yvir "Gulu kassarnar"

Gulur kassi sÝ­a

Felagsfjˇs- og arbei­i 25

Mett skrßsett strßfˇ­ur, 1991+ 25 m│ ha 30

Kanning av °kjum at velta 45

Nřggj t°kni 47

Brynning 48-49

┴hugafelagsskapir, felags royndir 51

Donsk rß­geving 51

Innflyting Ý nřggj fjˇs 51

Mannatrekkur sum ßbur­ur 59-60

Felags k°st til eldri fjˇs 61

Lastbil til at sprŠna flott°­ 64

Um °ll mjˇlkin kom av megin°kinum 66 9 (82)

1. Inngangur

Ëfatiliga nˇgvar broytingar eru hendar ß °llum samfelags°kjum seinastu 50-100 ßrini. ═ landb˙na­inum eru eins nˇgvar broytingar hendar sum Ý restini av samfelagnum. Einki bendir ß, at broytingarnar eru komnar at enda ella fara at minka komandi ßrini, heldur tv°rturÝmˇti.

Nˇgv ymisk vi­urskifti gera, at broytingar koma Ý.

Fyri landb˙na­in eru ta­ serliga tann °kta vitanin Ý arvafr°­i, lÝvfr°­i og t°kni, sum ßvirka fyritreytirnar.

Vitanin um arvafr°­ilig vi­urskifti ver­ur st°rri og st°rri hv°nn dag, sum gongur. Ta­ ganga helst bert fß ßr, til vit vita, hvar allar Ýlegur (gen) eru ß arvastreinginum hjß °llum h˙sdřrum. Vitanin um, hvussu hv°r einst°k Ýlega er hßtta­, °kist vi­ nˇgvari fer­. Tann nřggja vitanin ger, at neyt og onnur h˙sdřr kunnu ver­a kynb°tt meira mi­vÝst.

═ dag vita vit betur enn nakrantÝ­, hvussu dřrini skulu r°kjast fyri at kunna geva sum mest og liva sum longst. Mett ver­ur, at heldur st°rri parturin av °ktu mjˇlkini, sum neytini Ý dag lata samanbori­ vi­ fyrr, kemur av °ktu vitanini um fˇ­ur og r°kt ľ og minni parturin av tÝ, at neytini eru kynb°tt at lata meiri mjˇlk.

Menningin ß teldu°kinum ßvirkar eisini fjˇsini. Eitt n˙tÝmans fjˇs virkar als ikki, um teldan Ý fjˇsinum ikki er Ý lagi.

Onnur t°kni mennist vi­ somu fer­. ═ b°num ver­ur ta­ serliga m°guleikarnir, i­ GPS gevur, sum koma at broyta jar­arbr˙ki­ nˇgv. (GPS: ˙tger­, sum vÝsir neyva knattst°­u vi­ metur- ella cm-neyvleika)

Flutningur millum lond og heimspartar gongur skjˇtt fyri seg, og prÝsurin lŠkkar st°­ugt. T°knin ger ta­ t.d. m°guligt at flyta kj°t ˙r NřsŠlandi ˇfryst allan vegin heilt til F°royar. Uttan iva ber heilt vŠl til at fßa spilfeska mjˇlk ˙r einhv°rjum landi Ý Evropa flutta til F°royar, uttan at hon kemur at kosta f°royska samfelagnum meiri enn heimamjˇlkin.

Oman ß ßvirkanina frß °ktu vitanini, koma kr°vini frß nřtarunum ľ og teir seta ikki smß kr°v. Nřtarin vil hava gˇ­an og ikki ov dřran mat framleiddan ß bur­ardyggan og djˇravinaligan hßtt. Eisini ver­ur ta­ meir og meir eitt krav, at nřtarin kann finna fram til, ˙r hv°rjum landi maturin kemur, og stundum eisini av hv°rjum gar­i. Ta­ setur kr°v til allar li­irnar frß bˇnda til nřtara.

Nřtararnir vilja ikki hava, at moldin ver­ur oydd meira enn ney­ugt ella dßlka­ vi­ ˇynsktum evnum, at maturin er dßlka­ur, hv°rki vi­ restum av heilivßgi, bakterium ella °­rum, og at drekkivatnfeingi­ ver­ur hˇtt. Eisini vilja nřtararnir hava, at r°ktarlandslagi­ (t.d. b°ur, b°gar­ar, vegir, bitin hagi o.m.a.) er Ý gˇ­um standi og ßhugavert at sÝggja. Aftur at tÝ vilja nřtarar heldur ikki hava stinkandi flott°­ breidd ß °ki, sum eru so tŠtt vi­ bygt °ki, at t°­lukturin er til ampa.

Tann °kta frÝtÝ­in hjß nřtarunum ger, at fleiri og fleiri kr°v ver­a sett fram um, at fˇlk skulu kunna sleppa ˙t Ý nßtt˙runa, bŠ­i "uppruna"nßtt˙runa og ˙t Ý r°ktarlandslagi­.

Ta­ er vanliga ikki so, at tann einstaki nřtarin beinlei­is setur bˇndanum hesi kr°v. Serliga eru ta­ handilsfel°g, ßhugafel°g og onnur fel°g, sum seta kr°vini og fßa politikarnar at lova seg burtur vi­ vallyftum. Handilsfel°gini hava ongan ßhuga Ý, at vi­skiftafˇlk teirra ivast Ý, hvussu v°rurnar Ý handlinum ver­a framleiddar. Ta­ ringasta, sum kann henda handilsfel°gunum, er, um fj°lmi­larnir fßa frŠnir av, at tey selja v°rur, sum eru ivasamar ß onkran hßtt.

ěll hesi vi­urskiftini gera, at vit st°­ugt mugu taka st°­u til, hvussu vit skulu menna okkara samfelag og okkara landb˙na­. 10 (82)

"Eingin grund er at halda, at alt tosi­ um: hvussu h˙sdřrini hava ta­, vantandi ßlit ß matinum, heilsa og umhv°rvi, bara er naka­, sum fyribils er frammi millum fˇlk. Teir mest ßgrřtnu b°ndurnir og teir framfřsnu partarnir Ý vinnuni rundan um landb˙na­in hava langt sÝ­an fata­ ßlvara­ Ý hesum og hava tiki­ st°­una til eftirtektar." (Ole P. Kristensen, stjˇri ß Statens Jordbrugs- og Fiskeri°komisk Institut, Landsbladet, 30. nov. 2001, bls. 17) 11 (82)

2. HvÝ skulu vit hava mjˇlkneyt Ý F°royum?

At flest°ll lond vilja verja egnan landb˙na­, sŠst aftur Ý sßttmßlunum hjß teimum stˇru handilssamgongunum millum lond, t.d. NAFTA (Nor­uramerika) og EFTA. ═ sßttmßlunum er ßsett, at ikki ber til at handla vi­ landb˙na­arv°rum eins frÝtt og vi­ Ýdna­arv°rum. Eitt undantak er sßttmßlin hjß ES, tÝ har ber til at handla nŠstan heilt frÝtt vi­ landb˙na­arv°rum innanhřsis.

┴ sama hßtt er vi­ handilssßttmßlunum, i­ F°royar hava vi­ onnur lond. ┴vÝsar f°royskar landb˙na­arv°rur eru undantiknar handilstreytunum, serliga sey­akj°t og mjˇlk.

Nßtt˙ran Ý F°royum er ikki nřtilig til n˙tÝmans stˇrlandb˙na­, sum kann kappast vi­ onnur lond og °ki, har betur liggur fyri. Ta­ noy­ast vit bara at gˇ­taka. Men st°­an ver­ur ikki betri av fastl°stu ognar- og br˙ksvi­urskiftunum til j°r­ina. Steinrunnu mi­aldarkendu nřtsluhŠttirnir kvala flestallar nřhugsanir Ý f°­ingini.

Skulu vit halda fram vi­ neytahaldi Ý F°royum, mugu vit spyrja okkum sjßlv: "HvÝ skulu vit drekka mjˇlk undan neytum Ý F°royum ella hava f°royskt sm°r?"

�� Fyri at hava betri mjˇlk ella sm°r?

�� Fyri at spara valuta?

�� Av trygdarpolitiskum ßvum?

�� Av b˙sta­arpolitiskum ßvum ella

�� vilja vit r°kta okkara land ß ein ßvÝsan hßtt?

 

Vit mugu eisini gera st°­una greitt upp:

�� Hvussu nˇgv vilja vit gjalda meira fyri "f°royska" mjˇlk heldur enn skotska, danska ella hßlendska?

�� Hvar Ý landinum skulu fjˇsini vera?

�� Hvussu skulu ognarvi­urskiftini/ fÝggjarligu ßbyrgdarvi­urskiftini vera?

�� Hv°rji umhv°rviskr°v vŠnta vit Ý framtÝ­ini?

�� Hvussu sjßlvbjargin skulu/ kunnu vit vera vi­ fˇ­ri?

�� Hvussu stˇr inntriv skulu vit gera Ý nßtt˙runa fyri at fßa neytunum fˇ­ur?

Eru nˇgv ivamßl um hesar spurningarnar, ver­ur neyvan n°kur mi­vÝs ˙tbygging av neytahaldinum, men heldur ˙tbygging vi­ fyribils loysnum, sum ver­a tiknar so hv°rt trupulleikar stinga seg upp ľ ella ß n˙tÝ­armßli ad hoc-loysnir.

Um ney­ugt er vi­ politiskum avger­um fyri at b°ndurnir og B˙na­argrunnurin trygt kunna gera Ýl°gur Ý neytahaldi­, er umrß­andi, at talan er um brei­ar politiskar semjur, sum tryggja st°­ugar fyritreytir.

2.2. Kr°vini Ý framtÝ­ini

Ta­, sum fyrst og fremst tvingar okkum at taka st°­u til, hvat vit Ý F°royum vilja vi­ neytahaldinum, ella vi­ landb˙na­inum sum heild, er, at matv°ruprÝsurin fylgir ikki vi­ prÝs- og l°narv°kstrinum Ý samfelagnum annars. Mjˇlkar- og neytakj°tprÝsirnir falla st°­ugt, um somu tÝ­ sum kr°vini til fjˇs, fˇ­ur og t°kni st°­ugt °kjast. Ta­ ger aftur, at skal bˇndi hava l°n til sÝn sjßlvs, sum hevur sama keypsvir­i, skal hann lata meiri mjˇlk og meiri kj°t enn frammanundan. Ta­ krevur aftur bŠ­i st°rri og betri fjˇs, st°rri og betri b°, betri ambo­ og nˇgv meir fÝgging.

Fyri at fßa ta­ peningaliga at hanga saman, er ney­ugt, at neytini mjˇlka so nˇgv sum rß­iligt, og at tey fßa so bÝligt fˇ­ur, sum til ber, og at dagligu rakstrar˙trei­slurnar ikki eru eitt oyra ov dřrar. Hetta °kir alt um fakligu kr°vini til bˇndan. 12 (82)

Fyri at b°ndurnir fakliga skulu kunna fylgja vi­ menningini, hava teir meira og meira br˙k fyri gˇ­ari rß­geving og at ver­a kunna­ir ß ymsan hßtt, eins og t°rvur er ß eini royndarst°­, sum fŠr m°guleikar at vera meira virkin, t.e. st°rri jßttan til Royndarst°­ina, rß­geving og undirvÝsing. Ikki minni umrß­andi er, at politiska st°­an vi­vÝkjandi landb˙na­i er st°­ug, ikki bara eina ella tvŠr tingsetur, men Ý fleiri tÝggjußraskei­.

2.3. N˙verandi fjˇsini og b°urin

Nˇgv av fjˇsunum Ý F°royum eru n˙ 20 ßr og eldri. Fleiri av fjˇsunum eru illa fyri vi­ k°stum, og hjß n°krum - fleiri - er meira enn ivasamt, um tey hava nakran lÝkinda k°st ella ikki. Ta­ fer ikki at bera til nˇgv ßr afturat. Flest°ll ment lond krevja meira og meira, at ßbur­urin undan h˙sdřrum ver­ur gagnnřttur sum best og dßlkar sum minst, tß i­ hann ver­ur "borin" ß b°in. Fˇlk, sum b˙gva tŠtt vi­ fjˇsini og b°in, finna seg minni og minni Ý dßlkingini og ringum lukti Ý tÝ­ og ˇtÝ­.

B°urin, sum liggur til nˇgvar gar­ar, er ikki hˇskandi til ta­ t°kni­, sum er komin, og sum bˇndin noy­ist at nřta, um arbei­sbyr­a hansara skal ver­a rÝmilig Ý mun til l°nina. Ver­a ikki n˙tÝmans ambo­ nřtt, gongur arbei­i­ seinni, ney­ugt er at nřta fleiri hjßlparfˇlk, at nřta ivadagar at slßa Ý. Ver­a ivadagar nřttir, gongur ta­ ˙t yvir b°in. Hann ver­ur kleyra­ur av traktorinum. Ta­ ger aftur, at minni gras fŠst av b°num, s˙rhoyggi­ ver­ur ikki so gott, b°urin krevur meiri t°­ fyri at bera gras, og b°urin ver­ur enn vßtari.

Flestallir b°ndur Ý dag hava ov lÝtlan b° Ý mun til neytini, og teir fßa ofta alt ov lÝti­ av grasi av b°num, teir hava. Skulu fjˇsini Ý framtÝ­ini vera st°rri enn tey n˙ eru, er ney­ugt at velta nˇgv upp ˙r nřggjum, bŠ­i fyri ta­, sum vantar Ý n˙, og fyri b°, sum teir mugu gevast at nřta. Og fyri at sleppa undan at velta meira haga enn ney­ugt, eigur ta­ eisini at ver­a gj°rt lŠttari/ tryggari hjß bˇndum at nřta b° hjß °­rum, sum ikki ver­ur nřttur og at teir fßa sum mest av grasi av b°num ß skilabestan hßtt.

Ikki minni umrß­andi er, at b°ndur og onnur, sum hava b° um hendi, broyta hugbur­ um, hvussu sey­urin skal klßra seg um veturin. Ta­, at sey­urin hevur rŠ­isrŠttindini til b°in Ý 7 av 12 av ßrsins mßna­um, ber ikki til Ý dagsins samfelag, um vit skulu hava ein bara n°kulunda kappingar-f°ran landb˙na­.

2.4. M°guleikarnir at velta upp ˙r nřggjum

RŠttiliga avmarka­ er, hvussu stˇrur partur av F°royum kann veltast til b°, og ein rŠttiliga stˇrur partur av gamla b°num hjß nˇgvum bˇndum er Ý vanda fyri at fara undir bygging.

St°­an er rŠttiliga ymisk frß bygd til bygd, og frß bˇnda til bˇnda.

═ onkrum bygdum er alt/ nŠstan alt velt, sum kann veltast, og st°rsti parturin av strßfˇ­rinum ver­ur nřttur til neytini. Ta­ merkir, at har ber ikki til at °kja um neytatali­ og enn minni at leggja sey­ahaldi­ um, so sey­urin fŠr meira hoyggj um veturin. Um naka­ neytahald skal vera Ý hesum bygdunum, mugu felagsfjˇs skipast og neytahaldi­ minkast naka­.

═ °­rum bygdum, har mjˇlkneyt eru, hava nakrir b°ndur m°guleikan av velta upp ˙r nřggjum Ý haganum og at °kja um neytatali­. So er ta­ spurningurin, um teir vilja vera fyri seg sjßlvar, ella kasta saman til eitt felagsfjˇs. Ta­ eru tˇ teir fŠstu b°ndurnir, sum hava nˇg miki­ av lendi til stˇrt fjˇs einsamallir.

═ fleiri bygdum, har eingi neyt eru Ý dag, er fitt av lendi, sum er nřtiligt til at velta, men ofta er ta­ reinir ˇ­alshagar, ella hagar, har bert eitt ella 2 smŠrri festi eru. 13 (82)

Skulu 20-25 stˇr fjˇs vera Ý F°royum um 15-20 ßr, slepst ikki undan ˇvanligum loysnum vi­ makaskiftum og leigan av lendum fyri at fßa nˇg miki­ av b°i til komandi stˇru fjˇsini. Neyvan slepst heldur undan, at onkur bˇndi, sum vil sleppa at halda fram vi­ mjˇlkneytum, mß flyta Ý a­ra bygd, har °ki eru, sum kunnu veltast.

2.5. Menningin Ý ˙theiminum

Ta­ eru ikki bara vi­urskiftini her, sum gera, at mjˇlkneytahaldi­ mß leggjast nˇgv um. ═ ˙theiminum gongur menningin nˇgv skjˇtari fyri seg. Kappingin er h°r­, og fyri at fßa ta­ at hanga saman, ver­a fjˇsini st°rri og st°rri, meira og meira nřggj t°kni kemur inn Ý myndina, og r°ktin ver­ur meira sjßlvvirkin.

Rokna­ ver­ur vi­, at ein ma­ur dagliga r°ktar 120 mjˇlkneyt (Lars Erik Ruud, 2001). 1. mynd vÝsir, hvussu skjˇtt menningin gongur Ý landb˙na­inum, so tali­ ß neytum, i­ ein ma­ur r°ktar, uttan iva eisini broytist.

═ teimum londunum, har kappingarf°ri­ er best, ver­ur b°urin ofta sligin fleiri fer­ir ßrliga av eini maskinst°­, og fˇ­ri­ ver­ur h°lt Ý bÝligum goymslum. Harafturat kemur, at munandi partur av fˇ­rinum er avlop frß °­rum landb˙na­arv°rum, t.d. frß sukurframlei­sluni. PrÝsurin ß teirra "strßfˇ­ri" er langt ni­an fyri ta­, vit eru von vi­. ═ °­rum londum er ikki ney­ugt at hava fjˇs til neytini heldur.

1. mynd. Framlei­slumenningin Ý landb˙na­inum, Ý matv°ruÝdna­inum, Ý °­rum vinnum og hjß tÝ almenna. 1990 = 100.14 (82)

2.6. Hetta ßliti­

Vi­ hesum ßlitinum havi eg roynt at kunna B˙na­arstovuna og B˙na­argrunnin, so tŠr avger­ir, i­ stova og grunnur taka, virka fyri, at vit Ý F°royum ikki um n°kur ßr vakna vi­ kaldan dreym og noy­ast at sta­festa, at ta­ als ikki longur ber til at hava mjˇlkneyt Ý F°royum, og at flestallar Ýl°gurnar eru farnar fyri einki, eftir at samfelagi­ hevur:

�� gj°rt stˇrar Ýl°gur Ý fjˇs og mjˇlkarvirki

�� lagt nˇgv arbei­i og nˇgvar pengar Ý at velta b° og gera vegir, og

�� lati­ fˇlk br˙kt tÝ­ og orku upp ß at fyrireika seg til landb˙na­in

 

Henda st°­an kann tÝverri rŠttiliga skjˇtt gerast veruleiki. Tann dagurin kann skjˇtt vera, at einki skilafˇlk longur vil fßast vi­ mjˇlkneyt tÝ:

Ľ avlopi­ Ý pengum er so lÝti­

Ľ kr°vini til arbei­i­ eru stˇr

Ľ frÝtÝ­in er lÝtil

Ľ restin av samfelagnum vil ikki longur gjalda yvirprÝs fyri mjˇlk, sum longu hevur fingi­ stu­ul og

Ľ a­rir borgarar kŠra b°ndurnar fyri myndugleikunum, hv°rja fer­ t°­ ver­a breidd Ý grannalagnum

Ta­ er ikki bara ta­, at minni og minni fŠst fyri framlei­sluna. Um somu tÝ­ ver­ur mentanarliga frßst°­an millum bˇnda og nřtara st°rri. Vanligi nřtarin Ý dag kennir einki til landb˙na­in uttan gj°gnum fj°lmi­larnar, og hann hevur ikki a­rar kenslur fyri landb˙na­inum enn fyri °­rum vinnum.

2.7. Skjalprˇgv

Arbei­sumst°­urnar hava gj°rt, at eg ikki kann skjalprˇgva alt Ý hesi frßgrei­ingini. Har ta­ hevur ligi­ fyri, havi eg vi­merkt heimildina inni Ý tekstinum. Eftir bestu sannf°ring havi eg roynt at lřsa neytahaldi­ so vŠl sum til ber og roynt at meta um, hvussu fram skal farast, um neytahaldi­ skal hava eina framtÝ­ Ý F°royum. 15 (82)

3. St°­an Ý dag

3.1. Altjˇ­a markna­urin

Gongdin Ý nˇgv ßr hevur veri­, at st°rri og st°rri partur av allari framlei­slu ver­ur handla­ur ß altjˇ­a markna­inum, sÝ 2. mynd.

2. mynd. Menningin Ý altjˇ­a handlinum og Ý framlei­sluni Ý sÝni heild.

Henning Otte Hansen: Internationalisering af landbruget og f°devareindustrien

Hetta er serliga galdandi fyri Ýdna­arv°rur. Gongdin er tann sama fyri landb˙na­arv°rur, um enn broytingarnar ganga seinni, sÝ 3. mynd. Einki bendur ß, at henda gongd er ste­ga­.

3. mynd. Menningin Ý altjˇ­a handlinum og Ý handlinum vi­ landb˙na­arv°rum Ý sÝni heild. Henning Otte Hansen: Internationalisering af landbruget og f°devareindustrien, bls. 12. 16 (82)

Grundirnar fyri, at minni partur av landb˙na­arv°runum ver­ur handla­ur ß altjˇ­a markna­inum samanbori­ vi­ Ýdna­arv°rur, eru fleiri:

�� Matv°rur halda sŠr ikki so leingi

�� Matv°rur eru dřrar og truplar at flyta langar lei­ir

�� ═ flestum londum er m°guleiki fyri, at ein partur av teirra matv°rum ver­ur framleiddur hjß teimum sjßlvum

�� Fyri at tryggja, at ein rÝmiliga stˇrur partur av matv°rut°rvinum Ý landinum ver­ur n°kta­ur av egnum bˇndum, ver­a ymsar avmarkingar settar mˇti innflutningi, og nˇgvur stu­ul latin egnum landb˙na­i

 

Menningin Ý landb˙na­inum hevur havt vi­ sŠr, at matv°ruprÝsurin er fallin nˇgv Ý mun til tÝmal°nina, sÝ 4. mynd.

4. mynd. Menningin Ý l°nini Ý Ýdna­inum og prÝsurin fyri landb˙na­arv°rurDanmark. L°nin er sett = prÝsin Ý 1966. Upplřsingarnar um heimildina eru tÝverri misfarnar. 17 (82)

Henda gongd hevur havt vi­ sŠr, at vanligi nřtarin nřtir minni og minni part av sÝni innt°ku til matv°rur, sÝ 5. mynd.

5. mynd. Lutfalsligi parturin av l°nini, i­ vanligur nřtari hevur nřtt til matv°rur.

Upplřsingarnar um heimildirnar eru tÝverri misfarnar.

At prÝsurin fyri landb˙na­arv°ru fellur Ý mun til l°nina hjß restina av borgarunum hevur havt vi­ sŠr, at landb˙na­urin skal lata meira og meira fyri at fßa somu l°n.

3.2. Mjˇlkneytahaldi­ Ý vesturheiminum

3.2.1. Menningin

Fyri betur at skilja gongdina Ý neytahaldi­ Ý F°royum, er ney­ugt at kunna eitt sindur um st°­una Ý altjˇ­a h°pi. Neytahaldi­ Ý Danmark ver­ur her nˇgv nřtt sum d°mi um eitt nˇgv ment neytahald, har menningin gongur skjˇtt fyri seg ľ eisini mett Ý altjˇ­a h°pi.

═ evropeiskum samanhangi er mi­alst°ddin av mjˇlkarkvotunum Ý F°royum lÝtil, sÝ 6. mynd. 18 (82)

6. Mynd. Mjˇlkarkvoturnar Ý Evropa050100150200250300350400450DanmarkSt.Bretl.HßlandSv°rÝkiLuksemborgTřsklandFraklandBelgia═rlandItalia═slandFinnlandSpaniaPortugalGrikkalandEysturrÝkiEU-15F°royarßr 2002Mjˇlkakvota, Tons/gar­

Tali­ ß bˇndum Ý Danmark, sum hava neyt, er falli­ sera nˇgv seinastu ßrini, 1990-2000, frß nŠstan 22.000 til stÝvliga 10.000. Donsku myndugleikarnir vŠnta, at gongdin ikki er ste­ga­, og at teir fŠrru b°ndurnir, sum eftir ver­a, vilja lata eins nˇgva mjˇlk, sum allir gera Ý dag, men heldur minni av kj°ti, tÝ vŠntandi fellur tali­ ß neytum rŠttiliga nˇgv, sÝ 1. talvu og 7. mynd. 1. talva, Neytahald Ý Danmark, 1990ľ2010. (Landsbladet 25.01.2002, bls. 10)

┴r

1990

2000

2010

B°ndur vi­ mjˇlkneytum

21.935

10.327

4.800

Mjˇlkneytatal, 1.000 stk.

753

636

522

Mi­alneytatal/ fjˇs

34

4.742

62

109

Latin mjˇlk, miˇ. kg

4.720

4.721

Neytakj°t, 1.000 tons

202

156

131

Mjˇlk/ fjˇsi­ (egin ˙trokn.)

216.184

457.054

983.541

Heimild: Danmarks statestik, K°dbrancens FŠllesrňd, Landboforeningerne

 
 
 


Sniðgivið og forritað hevur KREA
KREA
Mjólkavirkið Búnaðarmanna