T LEFT

Leita

T RIGHT
Hvussu gomul er bygdin
Mangar hevur vit tosa um, hvr bygd er elst og hvr er yngst. Oradrttur hevur oftani veri um, um tann og tann bygdin ikki er eldri enn ein onnur bygd o.s.fr.v.
Robert Joensen Klaksvk, hevur Varanum 38. bind 1968, eina sera vikomandi og forvitnisliga grein vi heitinum "Hvussu gomul er bygdin", og lata vit hann siga fr:
 
Vi t tilfari, sum tkt er, ber ikki til vi vissu at siga, nr tr ymsu bygdirnar Froyum fyrsta sinni eru komnar, uttan t talan er um tr yngstu bygdirnar.
hesum broti verur roynt at nevna, hvrjar bygdir i menn rokna at vera millum tr elstu, og roynt verur at vsa , nr i bygdir sggjast at vera umrddar fyrsta sinni. T kann bygd vera ngv eldri enn ta tmibili, i vit sggja hana nevnda fyrsta sinni.
Henda ritger styjar seg fyri ta mesta til tr bkmentir, sum standa aftast hesum stubba. -Hildi verur, at Hundabrvi er skriva tarskeiinum 1350-1400. Har vst er til hesa ritger, er navni stytt og kallast H.
Ta, sum hevur verur vigjrt, eru tr bygdir, sum vru, ella sum sggjast at hava veri fyrr enn um lei r 1910.
Noroya ssla
Hattarvk 1) og Kirkja eru nevndar H., Svnoy er umrdd Froyingasgu, Viareii er nevnd H., Hvannasund 1584, Mli H., Foss 2) og Nordepil eru bygdar 1860-unum, Depil og Nortoftir eru nevndar 1584, rnafjrur verur hildin at hava veri landnmsbygd, Oyri, Klaksvk (Norur vgi), Strond 3) og Sklatoftir 4) eru nevndar 1584. nunum kom bygd um lei 1840, Skar 5) er nevnd 1584, Haraldssund verur hildin at veri landnmsbygd, Kunoy er nevnd H., Trllanes 1584, Mikladalur og Hsar eru nevndar H., Blankskli 5a) er nevndur 1584 og Syradalur er bygdur 1812.
 
Eysturoyar ssla
Bygdin Norur vi Gjgv er eldri enn 1584, Funningur er nevndur 1584, Funningsfjrur var bygdur 1832, Elduvk er nevnd H., Oyndarfjrur verur hildin at hava veri landnmsbygd, Hellur eru bygdar seinru helvt av 1800-talinum, Fuglafjrur verur hildin at hava veri landnmsbygd, Leirvk er nevnd H., Gta er nevnd Froyingasgu, Vi Gtugjgv og Syrragta eru nevndar 1584, Lambi H., Rituvk er bygd 1870-unum, uvk um lei 1900, Nes er nevnd H., Toftir og Glyvrar 1584, Sldarfjrur verur hildin at hava veri landnmsbygd, Skipanes er komin undan 1850, Sklafjrur, bygdin har, er nevnd 1630, Skli H., Strendur um lei r 1400, og eitur bygdin t Raktangi. Morskranes er bygd um lei 1830, Selatra og Oyri eru nevndar H., Norskli 1584, Svnir og Ljs eru bygdar fyrru helvt av 1800 talinum, og Eii er nevnd fyrru helvt av 1300 talinum
 
Streymoyar ssla
 Tjrnuvk verur hildin at vera millum elstu bygdir Froyum, Haldarsvk er nevnd 1584, Langasandur er bygdur 1838, Streymnes er nevnd 1584, Hvalvk H., Hsvk 1584, Kollafjrur H., Kjalnes, Heyggi Kollafiri, Oyrareingir, Signabur, Kaldbak og Sund eru nevndar 1584, Hvtanes er bygd 1837, Hoyvk er nevnd 1584, Trshavn er umrdd Froyingasgu og er tlandi bygd rttliga tliga eftir landnmi. ti Argjum hevur bstaur veri 1600-talinum, bygdin ti B 6) er nevnd 1584, Kirkjubur verur hildin at hava veri landnmsbygd, Velbastaur er nevndur 1584, Syradalur 1590, Norradalur og Sklingur 1584. - Vi Gjnna 7) setti maur bgv 1815 (helst hevur bstaur veri har fyrr). Leynar er nevnd 1584, Stykki er bygt fyrru helvt av 1800-talinum, Kvvk verur hildin at vera eldri enn r 1200, Vestmanna, Saksun og Nlsoy eru nevndar um r 1400, Hestur 1584, og Koltur um lei r 1400.
 
Vga ssla
Slttanes 8) var bygd 1830-unum, Sandavgur verur hildin at vera eldri enn um r 1200, Mivgur og Srvgur eru nevndar H., Bur verur hildin at hava veri landnmsbygd, Gsadalur er nevndur H., Vkar 9) eru bygdar 1837/38. Bygdin var avtofta 1910. T vru 2 hs, men tey hvdu veri 3. Mykines er nevnd um r 1400.
 
Sandoyar ssla
 Skopun er bygd 1830-unum, Sklavk og Hsavk eru nevndar H., Dalur og Skarvanes eru nevndar 1404, bygdin Heima Sandi hevur helst veri landnmsbygd (er nevnd H.), og bi Skvoy og Stra Dmun eru nevndar Froyingasgu, og var t bstaur har.
 
Suuroyar sslu
 Sandvk 10) er umrdd Froyingasgu. Hvalba og Froba vera hildnar at hava veri landnmsbygdir, Tvroyri er bygd 1836, Trongisvgur er nevndur 1584, ravk er nevnd H., Hov Froyingasgu, Porkeri og Vgur eru nevndar H., Lopra er bygd um lei 1835, Akrar um lei 1817, Vkarbyrgi 11) var forn bygd, sum var avtofta og aftur bygd um lei 1830, Akraberg 12) var forn bygd, Sumba verur hildin at hava veri landnmsbygd, og Fmjin er nevnd H.
 
Bygdir, sum megu roknast at vera eldri enn fr um r 1200
Svnoy rnafjrur Haraldssund
Oyndarfjrur Fuglafjrur Gta
Sldarfjrur Tjrnuvk Trshavn
Kirkjubur Kvvk Sandavgur
Bur Vgum Sandur Skvoy
Stra Dmun Sandvk Hvalba
Froba Hov Vkarbyrgi
Akraberg Sumba
 
Bygdir, sum sggjast at hava veri um lei r 1350-1400, men sum kunnu vera eldri
Hattarvk Kirkja Viareii
Mli Kunoy Mikladalur
Hsar Elduvk Leirvk
Lambi Nes Skli
Strendur Selatra Oyri
Eii Hvalvk Kollafjrur
Vestmanna Saksun Nlsoy
Koltur Mivgur Srvgur
Gsadalur Mykines Sklavk
Hsavk Dalur Skarvanes
ravk Porkeri Vgur
Fmjin
 
Bygdir, sum sggjast at hava veri um lei r 1584-1630, men sum kunnu vera eldri
Hvannasund Depil Nortoftir
Oyri (Noroyri) Klaksvk Strond
Sklatoftir Skar Trllanes
Blankskli Gjgv Funningur
Gtugjgv Syragta Toftir
Glyvrar Sklafjrur Norskli
Haldarsvk Streymnes Hsvk
Oyrareingir Signabur Kaldbak
Sund
Hoyvk Argir
ti B Velbastaur Syradalur (S)
Norradalur Sklingur Leynar
Hestur Trongisvgur
 
Bygdir, sum komnar eru eftir r 1800, men ikki seinni enn um 1910
Foss Nordepil nir
Syradalur (K) Funningsfjrur Hellur
Rituvk uvk Skipanes
Morskranes Svnir Ljs
Langasandur Hvtanes Vi Gjnna
Stykki Slttanes Vkar
Skopun Tvroyri Lopra
Akrar
1) Her vera bygdanvnini skriva, sum tey eru stavsett Lista yvir staarnvn Froyum.
2) N seinast lidnu rini hevur eingin b vi Foss.
3) Um lei 1930 gjrdist bygdin flkaleys, og sani hevur eingin b har.
4) Bygdin var avtofta 1914/15.
5) Bygdin var avtofta um lei 1920
5a) Bygdin var avtofta 1816
6) Bygdin er avtofta 1800-unum
7) N er bygdin avtofta
8) N br eingin Slttanesi
9) Bygdin var avtofta um lei r 1910
10) Bygdin doyi t, og tku menn aftur bsta har 1811. T kallaist hon Hvalvk, men eitur hon n aftur 
      Sandvk.
11) S Frske Folkesagn og ventyr, bls. 46.
12) S Landalra l., bls. 39.
 
Hvussu gomul er bygdin? Hesin spurningur hevur helst ofta veri havdur mli hvrjari bygd. Vi t tilfari, sum er fyri hond, kann spurningurin ikki svarast t sir llum teimum bygdum vivkjandi, sum her eru nevndar, og t er flestum frum leysliga sagt, hvussu gomul ein bygd kann vera. Teimum yngru bygdunum vivkjandi er ta flestu frum gjrligt at siga heilt gjlla, nr i tr eru bygdar.
Bkmentir
Brgger, A. W. Hvussu vru Froyar bygdar. Inngongd til Lgtingssgu Froya l. Trshavn 1937
Diplomatarium Froense Froyskt Fodnbrvasavn l. Mialdarbrv til trbtina vi sguligum rannsknum av Jakob Jakobsen. Trshavn-Kbenhavn 1907.
Dahl, Sverri
Bstaur Eingjartoftum. Frskaparrit 10. bk. Trshavn 1961
Toftarannsknir Fuglafiri. Frskaparrit 7. bk. Trshavn 1958
Rnarsteinur Fmjin. Frskaparrit 2. bk. Trshavn 1953
Dahl, Sverri og
Rassmussen, Jannes
Vkingaaldargravir Tjrnuvk. Frskaparrit 5. bk. Trshavn 1956
Degn, A. Frske kongsbnder 1584-1884. Trshavn 1945
Helgason, Jn Kongsbkin r Froyum. tiseti 1951, bls. 101-123. Keypmannahavn 1951
Folkefortllingen paa Frerne de 1ste Februar 1850
Froyingasga. Umsett r fornnorrnum. Eftir V. U. Hammershaimb. Trshavn 1919
Jakobsen, Jakob Frske Folkesagn og ventyr l. Trshavn 1961
Jensen , Richard Trggjar nggjar niursetubygdir. Dagblai nr. 5 og 6 1949
Landt, J. Forsg til en Beskrivelse over Frerne. Kbenhavn 1800
Listi yvir staarnvn Froyum. Kbenhavn 1960
Matras, Chr. Stednavne paa de frske Noruroyar. Kjbenhavn 1933
Petersen, Ludvig Sandavgs sga. Trshavn 1963
Svabo, J. Chr. Indberetninger fra en Reise i Fe 1781 og 1782. Kbenhavn 1959


Sniðgivið og forritað hevur KREA
Mjólkavirkið Búnaðarmanna
KREA